Avtrykk

«På en omvisning ved Deichmanske bibliotek i Oslo ble jeg oppmerksom på en haug med avskjær fra en laserkuttemaskin. Mens tomrommene fra utskjæringene minner om monstre, gir omrissene som står igjen assossiasjoner til anatomiske tegninger av kvinners underliv. Jeg fikk med meg materiellet hjem og prøvde det straks ut i tresnittet. Nyhetsdebatten om kvinnehelse gav utstillings tittel. Utstillingen kan ses som et spark til skjønnhetsindustrienes misbruk av begrepet. Livshendelser setter spor. Alt henger sammen med alt".

Hupe tar for seg dette som tema i form av en serie tresnitt og prosatekster. Hun har tilnærmet seg temaet visuelt og bygget abstrakte fargekomposisjoner ved å trykke lag på lag med fragmentene til nye former og sammenhenger har oppstått i mellomrommet. 

Dette arbeidet har også aktualisert gamle tekster hun har skrevet innenfor tema kvinnehelse. Et utdrag fra disse er reviderte i samarbeid med Siw Anja Hansen i 2022. De er bundet sammen til en prosasamling som har fått originale tresnitt som omslag. 

Boken og tresnittene var del av Janes utstilling «Kvinnehelse» ved Østfold Kunstsenter januar 2023.

G.U.

Vær så god, sier den hvitkledde. Han peker mot djevelstolenopplyst i spott og spe; og ber meg om å ikke tenke på enveisvinduene mot gaten.Han trekker på seg hanskene, bøylene spriker i V-formasjon mot gågata. Jegleser Illustrert Vitenskap opp ned.

Jeg er åtte. Han er helsesøster med lusekam og sprøyte. Han er skoletannlegenmed digre never og lange taler. Jeg slutter å puste. En kald pølseklype fikseressprikende. Jeg regulerer pusten ved å telle brostein. Min gamle norsklærerpasserer nede på gata med fuglebrystet sitt, halvt hengende over rullatoren.  

Lyden av klirrende reagensrør rykker meg tilbake. Legen tørker brilleduggda en ung sykepleier kommer inn.

Lungene fylles med kjølig vår. Hælene hviler endelig motbrosteinene. Jeg ser mot den blinde glassverandaen, kanskje fingermat og enflaske rødt i kveld vil smake. 

Rød

Landeveien suggerer seg etter den hvitestripen og tanken på å kaste ham utfor neste skrent snurrer som en smalfilm forøynene,  sørger for å holde dem vaktsomtåpne. Han gliser bekreftende fra bakspeilet. Åpenbaringen kommer på engyllengul åker, slik jeg tenker Luther så den i adrenalinrus, slik Vincentmalte den før han skar av seg øret.

Et svart pelsbeist stikker opp mellomhalmballene, fire stive bein, blodstenkte hårtjafser strittende rundt enbeinhvit skalle, åpne ribbein gaper over det halvspiste. En søtlig dunst av markjordbærog sur fløte slår opp, urkvinnen uler gjennom beinmargen. Jeg tar et solid takrundt hornene, plasserer føttene på bringen og med hele min tyngde rykker jeghodet hardt bakover og løsner kraniet fra halsleddet, faller på ryggen med detkalde kalkhodet gapende over meg, fortsatt bundet til nakkeskinnet. Med et nyttkrafttak røsker jeg skallen av, løfter den til egen hodehøyde og ser rett gjennomhule øyne og alle mine levde og ikke levde år trekkes igjennom dem og danser utpå den andre siden til toner fra mitt eget knusktørre strupehode.

Jeg vakler euforisk mot bilen og uten ord lemperjeg trofeet i bagasjerommet, tørker hendene over seteryggen, vrir om nøkkelen ogtråkker gassen i bånn. Det blir kveld før han lukker munnen og jeg vet medlettelse at han aldri aldri noen sinne skal røre min margsang igjen.

Nøkkel

Skjelven fikler jeg videre med gummikalkunen,klemmer den mellom fingrene, studerer fosterposen der den tyter ut mellomsprellende bein. Plomme og proteinkoagler flyter harmonisk i boblen, som etristeglass med reinsdyr og dryssende sølv.

Jeg lurer på om egget spretter tilbake om jegslipper. Jeg lurer på om jeg kan regulere tiden med pusten og jeg lurer på omdet er mulig å bli hel etter å ha levd stykkevis og delt. I hodet springerstadig glimt forbi og jeg er fortsatt bare en armlengde unna.

Graffiti

Tungen er revet, stumme bevegelserpasserer sakte i svarthvitt, jeg presser nakken bak mot øverste ryggknokkel forå se hele deg.
Jeg tar sprayboksen,sladder deg safrangul.

Etlukket kasus

Intetsigende munnbevegelser fra vegg til vegg,heliumslette stemmer forvrenger bildet, stiver opp leddløse kjever, lar pipendelydregn slippe gjennom tomme saler, profiler sklir inn i psykedeliskerollemønstre og et sted mellom regissør og publikum glipper setefestene,frigjør konstansen og lar meg lette, lette sakte opp mot takhvelvingen pånikotintunge skyer, jeg suges kraftløs gjennom trekkpapir, tompratet fortsetteruanfektet på andre siden og jeg undres om ikke de mimikkfattige er forlengelserav mine sevjetørre stemmebånd, opptrukne kulisser fra mine svarteste netter,for å få meg til å se hvordan jeg fyller formatet i svart/hvitt, fyller rollensom lukket kasus, refusert og beskåret til 16 mm smalfilm.

Bakrus
I
sjenert hud
over hvite endeløse ganger
vinterfrost river pusten
som nysprukken
jomfruhinne
i bunnen
en membran
av damp
reflekterer spottende
bakvaskingen
fra annen etasje
kulden bærer bevisstheten
over i en ny tidssone

II
gulvetglipper
tyngdelovenoppheves
rombytter vegger
føtterkrymper
trykksverteni ansiktet
giret speilvendt bilde
avnyhetene
påside to
inntarnaboens hund lykkelig
gårsdagensfestmåltid
risog linser sorteres
sirlig
svart
stille
tidenhar hår i munn

III
flaggermusflakser euforisk
over Viennasvolksoper
sceneteppet faller
Josef åpnerkranene
esler skrikernasalt
det våte budskap
flommer over
tilbake står
oppdriften
med vidåpen munn
skamløst naken
saltperler hagler
og det svir
barføtt
fortsatt oppreist

SyvDyder
Ydmykhet
grove never bryter steinmuren
kaster den bitvis utover nydekt land
vantro plukker jeg opp kollekten
skadefro latter absorberes i snøen
etterlater en sår klang som skal runge som kirkeklokker
om og om igjen
det spente dagslyset blender avnetthinnen
scenen skal først spilles etter år med tygd   erfaring
 Raushet
 blaserte smilehull bak grånet judasskjegg
 messer med inntrengende sildelakeånde
 en mynt i lomma, en i kista
 fromhet blir det penger av
med ave maria over kneet
slås korset i evig   pinsel
 din sanne natur er spaltet
 tungetale kysser føtter
 bak kongeporten slikkes hellig barnetro
 det endelige regnskap skal koste dyrt
Renhet
skamplettede fingre
sprenger beinhinner skinndøde
fortæres mesterlig i forkammeret
preluderer røde alruner
beskyttende rundt navlen
gullende hvite blonder tinger
jeg lover på tro og ære
strekt tak slår flammer
byller spretter fra grovkornet nesevinge
smuldres av sultne medieprester
Tålmodighet
dampende pepperot og persilleblader
jeg underkaster meg fosskokende vann
åpner opp latter, whisky og svartsinn
tømmer ut Waits;
I`m Your Late Night Evening Prostitute
tenker på hunden Tell, som lærte meg taushet
bestiger en skyskraper uten ord
ser vemodig utover det tilbakevendende
munnen fylles over med saltvann
jeg vrenger meg over kanten og spyr
Måtehold
whiskystenkte kjefter
brudne ribbein
bluseknapper rives med blanke never
kaller hjem første gjest
penetrerer gulvslusen
seriestøt etterfulgt av hul taushet
striper av hud langs knudrete mur
gulnet ribbefett pipler tomatrødt
vitnesbyrd henges opp til foredling
glatter ut skrukker
enda ikke stengt
 Hengivenhet
 druer vrenges, sukres mellom skybrudd
 baksidens blålige lag
 nervøs hud trekker fukt til grovsteinet grunn
 seansen er over før den starter
 like fullt nytes og snytes den selsomme
 lukker seg tett om munnen
 kveler av disse ord
 med styrkeskje i generasjoner
 nervetråder strekkes udekkede mot
 det endelige
Kjærlighet
i plommedans flyter elementene vektløse
spinner silketråder av trollull
puster blåglør i tapte morgentimer
tilslørte øyne brister og du snur deg bort
slik det svir hver gang det skjenkes alterblod
evighet byttes i evnen til å avvise
avvise kjærligheten
slik vi aldri skulle betrakte samme side av speilet